tirsdag 1. september 2009
tirsdag 25. august 2009
Slappfisk
Er vel beste måten å beskrive formen på for tiden.
Ikke nok med at jeg kanskje hadde svineinfluensa, nå har jeg også tannkjøttbetennelse, og en ryggsmerte ut av en annen verden..
Jeg har endelig begynt å trene igjen, noe som føles svært godt, men som kommer litt i skyggen av mye jobbing og store smerter sånn ellers.
I disse dager er det også et år siden angsten begynte, og jeg har klart å holdt det forhåndsvis godt i sjakk. Jeg tenker jo en del på det, nå som det blir mørkere, og angsten har større sjanse for å komme, men jeg prøver så godt jeg kan å holde full fokus på det som faktisk er viktig akkurat nå.
Blir en del jobbing på meg og denne måten, bare bra det sånn sett, men man blir jo litt sliten over lengre tid, men, mye jobbing gir uttelling sies det, får bare håpe det gjelder for meg og.
Ser også ut til at det kan ordne seg med ny leilighet også nå, har ikke noe på kroken, men har lagt strategien klar, og er i full gang med å utføre den.
Jeg er forresten blitt "dritgo" på guitar hero, har begynt å komme meg gjennom sanger på ekspert, og føler meg mer og mer klar til tc.
Tc i år blir vel svært spesiell for min del, fordi jeg forventer å være angstfri, og faktisk få den fulle tc opplevelsen, samtidig som dette er mest sannsynlig siste gang jeg blir med på noe sånn.
I år blir det heller ikke mye pc spilling, blir vel stort sett å finne med en gitar i hånda, eller driver ablegøyer rundt om i salen.
Får bare håpe at formen blir bedre snart, og at noen kan gi meg sterke medisiner mot denne forferdelige tannpina, begynner å hovne i kjeven og, noe som ikke er særlig godt...
Ikke nok med at jeg kanskje hadde svineinfluensa, nå har jeg også tannkjøttbetennelse, og en ryggsmerte ut av en annen verden..
Jeg har endelig begynt å trene igjen, noe som føles svært godt, men som kommer litt i skyggen av mye jobbing og store smerter sånn ellers.
I disse dager er det også et år siden angsten begynte, og jeg har klart å holdt det forhåndsvis godt i sjakk. Jeg tenker jo en del på det, nå som det blir mørkere, og angsten har større sjanse for å komme, men jeg prøver så godt jeg kan å holde full fokus på det som faktisk er viktig akkurat nå.
Blir en del jobbing på meg og denne måten, bare bra det sånn sett, men man blir jo litt sliten over lengre tid, men, mye jobbing gir uttelling sies det, får bare håpe det gjelder for meg og.
Ser også ut til at det kan ordne seg med ny leilighet også nå, har ikke noe på kroken, men har lagt strategien klar, og er i full gang med å utføre den.
Jeg er forresten blitt "dritgo" på guitar hero, har begynt å komme meg gjennom sanger på ekspert, og føler meg mer og mer klar til tc.
Tc i år blir vel svært spesiell for min del, fordi jeg forventer å være angstfri, og faktisk få den fulle tc opplevelsen, samtidig som dette er mest sannsynlig siste gang jeg blir med på noe sånn.
I år blir det heller ikke mye pc spilling, blir vel stort sett å finne med en gitar i hånda, eller driver ablegøyer rundt om i salen.
Får bare håpe at formen blir bedre snart, og at noen kan gi meg sterke medisiner mot denne forferdelige tannpina, begynner å hovne i kjeven og, noe som ikke er særlig godt...
søndag 23. august 2009
fredag 14. august 2009
jobb
jobb, jobb, jobb, er vel stort sett det eneste som går i hodet på meg, og jeg glemmer alt annet. Ganske dumt, men sånn er vel "voksenlivet". Jeg som skulle få ut fingern og flytte, men finner faen ikke hybel i denne byen, så derfor, har jeg begynt å se litt utenom byen.
Jeg har også noen andre planer i bakkant, men som jeg ikke helt har på g enda, så vil egentlig ikke si noe om det.
Drømmen var jo forsåvidt å finne meg en liten leilighet, spiller jo egentlig ingen rolle hvor i kommunen den er, for jeg har jo bil, så jeg kommer meg jo til og fram uansett. Men jo nærmere sentrum, desto bedre selvfølgelig.
Enten, så koster hybelen/leiligheten 5000 + strøm + 10000 i dep + internett + kabeltv ++++++
og det har ikke jeg sjans i havet til å finansiere, tror leietakere virkelig at skoleelever og de som jobber deltidsjobber skal ha rå til slikt? Greit nok at det har vært finanskrise osv, men da driter du bare i å avertere for "skoleungdom" når det er slike priser, for har ikke dere råd til mat i kjøleskapet, så har hvertfall ikke vi det med de prisene dere setter ut.
Alt jeg ber om, er et soverom, en liten stue, gjerne med kjøkken i stua, jeg bryr meg ikke, egen inngang(helst), do/dusj. Skulle egentlig ikke tro det er så vanskelig å få tak i, men det er det tydeligvis...
Jeg har også noen andre planer i bakkant, men som jeg ikke helt har på g enda, så vil egentlig ikke si noe om det.
Drømmen var jo forsåvidt å finne meg en liten leilighet, spiller jo egentlig ingen rolle hvor i kommunen den er, for jeg har jo bil, så jeg kommer meg jo til og fram uansett. Men jo nærmere sentrum, desto bedre selvfølgelig.
Enten, så koster hybelen/leiligheten 5000 + strøm + 10000 i dep + internett + kabeltv ++++++
og det har ikke jeg sjans i havet til å finansiere, tror leietakere virkelig at skoleelever og de som jobber deltidsjobber skal ha rå til slikt? Greit nok at det har vært finanskrise osv, men da driter du bare i å avertere for "skoleungdom" når det er slike priser, for har ikke dere råd til mat i kjøleskapet, så har hvertfall ikke vi det med de prisene dere setter ut.
Alt jeg ber om, er et soverom, en liten stue, gjerne med kjøkken i stua, jeg bryr meg ikke, egen inngang(helst), do/dusj. Skulle egentlig ikke tro det er så vanskelig å få tak i, men det er det tydeligvis...
fredag 7. august 2009
svineinfluensa og is
Jeg er vel litt som vg nå, for det er jo ikke sikkert jeg har det, men legene tar ingen forhåndsregler.
Våknet opp i dag til store smerter i brystet, og kastet opp mye, og har vært varm, og svettet siden.
Ringte legen og forklarte symptomene, og de sa at en lege ville ringe meg opp, siden de ikke ønsket å ha meg der blant folk. Så, uten å tenke over det, så dro jeg likevel på jobb, noe som varte i to timer, før jeg måtte si meg ferdig, for det føltes ut som jeg holdt på å kolapse.
Legen ringte til slutt i seks tiden, og fortalte at jeg burde holde meg inne og isolert fra folk, ihvertfall til i morgen for å se an formen, for så å ringe opp igjen om det er endringer. Men sta som jeg er så vil jeg nok likevel prøve å få kommet meg på jobb igjen i morgen.
Det jeg egentlig skulle blogge om var noe så enkelt som is, fordi jeg har smakt en god del is i sommer, og jeg klarer rett og slett ikke velge ut noen "favoritt". Det blir det samme som alkohol for meg, jeg liker å drikke alt mulig forskjellig, og ender alltid opp med at jeg blir dårlig av all blandingen.
Uansett, så har jeg klart å kuttet det ned til en kort liste, som kommer her:
- Pistasjis
- Kroneis (sjokolade)
- Båtis
- Sitting bull
- Softis (med all slags strø)
- Lollipop
Er det noen som mangler på denne listen, så er det bare å si fra!
Hva er din favorittis?
Våknet opp i dag til store smerter i brystet, og kastet opp mye, og har vært varm, og svettet siden.
Ringte legen og forklarte symptomene, og de sa at en lege ville ringe meg opp, siden de ikke ønsket å ha meg der blant folk. Så, uten å tenke over det, så dro jeg likevel på jobb, noe som varte i to timer, før jeg måtte si meg ferdig, for det føltes ut som jeg holdt på å kolapse.
Legen ringte til slutt i seks tiden, og fortalte at jeg burde holde meg inne og isolert fra folk, ihvertfall til i morgen for å se an formen, for så å ringe opp igjen om det er endringer. Men sta som jeg er så vil jeg nok likevel prøve å få kommet meg på jobb igjen i morgen.
Det jeg egentlig skulle blogge om var noe så enkelt som is, fordi jeg har smakt en god del is i sommer, og jeg klarer rett og slett ikke velge ut noen "favoritt". Det blir det samme som alkohol for meg, jeg liker å drikke alt mulig forskjellig, og ender alltid opp med at jeg blir dårlig av all blandingen.
Uansett, så har jeg klart å kuttet det ned til en kort liste, som kommer her:
- Pistasjis
- Kroneis (sjokolade)
- Båtis
- Sitting bull
- Softis (med all slags strø)
- Lollipop
Er det noen som mangler på denne listen, så er det bare å si fra!
Hva er din favorittis?
torsdag 30. juli 2009
Makan
Jeg skal ikke komme med navn eller noe som helst info om denne personen, men ville gjerne blogge om denne hendelsen, personen får derfor bare navnet "han"
Jeg parkerer på trafikkterminalen, slik jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Så ser jeg at det er en god plass ledig, og jeg tar den uten å tenke noe mer over det.
Når jeg kommer tilbake etter jobb, ser jeg at det står en sort audi bak meg, og jeg ser meg rundt etter eieren. Jeg går rolig bort til to damer som står å prater, når jeg kommer nærme nok hører jeg at de snakker tysk, jeg snur meg å ser på registreringsnummeret på audien, og bestemmer meg for å la være å spørre siden det ikke kunne være noen av dem som eide den.
Jeg går å spør to bussjåfører som sitter å røyker på sin faste plass på terminalen, og spør hvem som eier den bilen, og får vite hvem som eier den, og hvor jeg finner han, men får samtidig slengt i trynet at den plassen der er privat, jeg snur meg litt rundt, og spør "hvor står det at den er privat?" Han rister bare på hodet å går inn.
Jeg drar inne på terminalen for å finne den navngitte eieren, og finner han. Jeg spør vennlig om han kan flytte bilen, men det er han ikke intr i å gjøre, siden jeg har tatt den private plassen hans. Jeg spør om hvor jeg finner skiltet hvor det står, noe som ikke eksisterer. Han sier at skiltet blir stadig revet ned, og at det kan hende det ikke står der nå.
"Hvordan i all verden skulle jeg vite det?" spør jeg, og spør en gang til om han vil flytte bilen.
"Nei, jeg er ikke ferdig på jobb før om en time" sier han glefsende. Jeg sier at jeg vil kontakte politiet om han ikke vil gjøre det, noe han oppfordrer meg til å faktisk gjøre, så jeg gjør det.
Etter å ha snakket med politiet, får jeg vite at de ikke har "ressurser" nok til å komme å flytte bilen, så jeg måtte nesten vente til hun ble ferdig. Jeg ber dem om å vennligst ringe henne, å fortelle henne å lære seg folkeskikk, og det skulle de gjerne gjøre.
Jeg sitter da, inne i bilen, sliten etter en lang dag på jobb, og klokken går bare saktere og saktere mot ni, jeg ser fremdeles ikke at det står noe "privat" skilt. Mens jeg sitter å venter, kjører to politibiler forbi, og stopper å ser på en annen bil knapt 50meter unna som har stått der i en mnd, med knust front. De står der å prater litt, og setter seg i bilen å kjører. "Ressursene" som de kunne brukt på å få personen til å flytte bilen sin, ble altså brukt på å se på en knust front på en bil i 10minutter. Politiet i Kr.Sund på sitt beste?
Endelig blir klokken ni, og han kommer ut, og med hyssing, og et A4 ark i hånden, hvor det står "privat" og henger på gjerdet. Han sier bare til meg "sånn, så vet du det til neste gang, hehe!"
En time tok en sak som ikke skulle ha skjedd en gang. Jeg kjente at jeg var i fyr og flamme i hodet, at voksene mennesker kan bare være så...
Hva ville du ha gjort i samme situasjon, har du opplevd noe lignende?
Jeg parkerer på trafikkterminalen, slik jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Så ser jeg at det er en god plass ledig, og jeg tar den uten å tenke noe mer over det.
Når jeg kommer tilbake etter jobb, ser jeg at det står en sort audi bak meg, og jeg ser meg rundt etter eieren. Jeg går rolig bort til to damer som står å prater, når jeg kommer nærme nok hører jeg at de snakker tysk, jeg snur meg å ser på registreringsnummeret på audien, og bestemmer meg for å la være å spørre siden det ikke kunne være noen av dem som eide den.
Jeg går å spør to bussjåfører som sitter å røyker på sin faste plass på terminalen, og spør hvem som eier den bilen, og får vite hvem som eier den, og hvor jeg finner han, men får samtidig slengt i trynet at den plassen der er privat, jeg snur meg litt rundt, og spør "hvor står det at den er privat?" Han rister bare på hodet å går inn.
Jeg drar inne på terminalen for å finne den navngitte eieren, og finner han. Jeg spør vennlig om han kan flytte bilen, men det er han ikke intr i å gjøre, siden jeg har tatt den private plassen hans. Jeg spør om hvor jeg finner skiltet hvor det står, noe som ikke eksisterer. Han sier at skiltet blir stadig revet ned, og at det kan hende det ikke står der nå.
"Hvordan i all verden skulle jeg vite det?" spør jeg, og spør en gang til om han vil flytte bilen.
"Nei, jeg er ikke ferdig på jobb før om en time" sier han glefsende. Jeg sier at jeg vil kontakte politiet om han ikke vil gjøre det, noe han oppfordrer meg til å faktisk gjøre, så jeg gjør det.
Etter å ha snakket med politiet, får jeg vite at de ikke har "ressurser" nok til å komme å flytte bilen, så jeg måtte nesten vente til hun ble ferdig. Jeg ber dem om å vennligst ringe henne, å fortelle henne å lære seg folkeskikk, og det skulle de gjerne gjøre.
Jeg sitter da, inne i bilen, sliten etter en lang dag på jobb, og klokken går bare saktere og saktere mot ni, jeg ser fremdeles ikke at det står noe "privat" skilt. Mens jeg sitter å venter, kjører to politibiler forbi, og stopper å ser på en annen bil knapt 50meter unna som har stått der i en mnd, med knust front. De står der å prater litt, og setter seg i bilen å kjører. "Ressursene" som de kunne brukt på å få personen til å flytte bilen sin, ble altså brukt på å se på en knust front på en bil i 10minutter. Politiet i Kr.Sund på sitt beste?
Endelig blir klokken ni, og han kommer ut, og med hyssing, og et A4 ark i hånden, hvor det står "privat" og henger på gjerdet. Han sier bare til meg "sånn, så vet du det til neste gang, hehe!"
En time tok en sak som ikke skulle ha skjedd en gang. Jeg kjente at jeg var i fyr og flamme i hodet, at voksene mennesker kan bare være så...
Hva ville du ha gjort i samme situasjon, har du opplevd noe lignende?
tirsdag 21. juli 2009
Voksen
Må man bli voksen? Eller kan man være evig ung, slik som de synger om i sangen?
Jeg føler nok en gang at livet bare går alt for fort, selv om det er bare gått noen år, føler jeg som det har gått 2-3dager.
Jeg ser meg i speilet, og spør meg selv om hva jeg skal bli når jeg blir stor, for jeg har fremdeles ikke funnet ut det. Er det for sent? Jeg blir hele 20år i september, og føler at jeg ikke har noe på stell. Altså, jeg bor jo for meg selv, har bil, og jobb, har venner og familie og alt det der.
Men, jeg ser på hva alle andre har...mange av de går fremdeles skole, og skal få seg kjempebra jobb snart, har samboer, noen har tilogmed barn...
Jeg føler, at jeg på en måte har sluttet å vokse, for i hodet mitt så er jeg fremdeles bare 16år gammel, og har hele livet forran meg på en måte. For jeg har ingen planer om å stifte familie, og få barn og flytte til en annen by og dra på forretningsreiser, jeg er bare ikke helt der enda.
Er det dumt av meg å tenke slik? For jeg klarer liksom ikke finne noen andre på min alder som har det likedan. Kan hende jeg bare er blind og ikke ser dere, men jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg hadde visst hvordan livet mitt kommer til å utvikle seg...
Kanskje jeg bare tar ting for gitt, jeg vet ikke. Dagene går liksom så altfor altfor fort, og jeg tar ikke de sjansene i livet som jeg en gang gjorde. Jeg føler meg vel trygg slik som jeg har det akkurat nå, men det er liksom ikke noe spenning. Hva skjedde med drømmene om å reise verden rundt, treffe mange nye og flotte mennesker, å leve livet fullt ut?
Folk får synes hva de vil om meg, og hva jeg gjør, for i hodet mitt, så er jeg fremdeles bare 16år, jeg ler av ting andre syns er barnslig. Jeg spiller x-box, og ser harry potter på kino. Mye av det jeg gjør klassifiseres ikke akkurat som "voksenliv", men jeg trives med det.
Er det helt teit av meg å tenke slik? Eller er det flere som har det sånn?
Jeg føler nok en gang at livet bare går alt for fort, selv om det er bare gått noen år, føler jeg som det har gått 2-3dager.
Jeg ser meg i speilet, og spør meg selv om hva jeg skal bli når jeg blir stor, for jeg har fremdeles ikke funnet ut det. Er det for sent? Jeg blir hele 20år i september, og føler at jeg ikke har noe på stell. Altså, jeg bor jo for meg selv, har bil, og jobb, har venner og familie og alt det der.
Men, jeg ser på hva alle andre har...mange av de går fremdeles skole, og skal få seg kjempebra jobb snart, har samboer, noen har tilogmed barn...
Jeg føler, at jeg på en måte har sluttet å vokse, for i hodet mitt så er jeg fremdeles bare 16år gammel, og har hele livet forran meg på en måte. For jeg har ingen planer om å stifte familie, og få barn og flytte til en annen by og dra på forretningsreiser, jeg er bare ikke helt der enda.
Er det dumt av meg å tenke slik? For jeg klarer liksom ikke finne noen andre på min alder som har det likedan. Kan hende jeg bare er blind og ikke ser dere, men jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg hadde visst hvordan livet mitt kommer til å utvikle seg...
Kanskje jeg bare tar ting for gitt, jeg vet ikke. Dagene går liksom så altfor altfor fort, og jeg tar ikke de sjansene i livet som jeg en gang gjorde. Jeg føler meg vel trygg slik som jeg har det akkurat nå, men det er liksom ikke noe spenning. Hva skjedde med drømmene om å reise verden rundt, treffe mange nye og flotte mennesker, å leve livet fullt ut?
Folk får synes hva de vil om meg, og hva jeg gjør, for i hodet mitt, så er jeg fremdeles bare 16år, jeg ler av ting andre syns er barnslig. Jeg spiller x-box, og ser harry potter på kino. Mye av det jeg gjør klassifiseres ikke akkurat som "voksenliv", men jeg trives med det.
Er det helt teit av meg å tenke slik? Eller er det flere som har det sånn?
Abonner på:
Innlegg (Atom)