Makan

Jeg skal ikke komme med navn eller noe som helst info om denne personen, men ville gjerne blogge om denne hendelsen, personen får derfor bare navnet "han"

Jeg parkerer på trafikkterminalen, slik jeg alltid gjør når jeg skal på jobb. Så ser jeg at det er en god plass ledig, og jeg tar den uten å tenke noe mer over det.

Når jeg kommer tilbake etter jobb, ser jeg at det står en sort audi bak meg, og jeg ser meg rundt etter eieren. Jeg går rolig bort til to damer som står å prater, når jeg kommer nærme nok hører jeg at de snakker tysk, jeg snur meg å ser på registreringsnummeret på audien, og bestemmer meg for å la være å spørre siden det ikke kunne være noen av dem som eide den.

Jeg går å spør to bussjåfører som sitter å røyker på sin faste plass på terminalen, og spør hvem som eier den bilen, og får vite hvem som eier den, og hvor jeg finner han, men får samtidig slengt i trynet at den plassen der er privat, jeg snur meg litt rundt, og spør "hvor står det at den er privat?" Han rister bare på hodet å går inn.

Jeg drar inne på terminalen for å finne den navngitte eieren, og finner han. Jeg spør vennlig om han kan flytte bilen, men det er han ikke intr i å gjøre, siden jeg har tatt den private plassen hans. Jeg spør om hvor jeg finner skiltet hvor det står, noe som ikke eksisterer. Han sier at skiltet blir stadig revet ned, og at det kan hende det ikke står der nå.
"Hvordan i all verden skulle jeg vite det?" spør jeg, og spør en gang til om han vil flytte bilen.
"Nei, jeg er ikke ferdig på jobb før om en time" sier han glefsende. Jeg sier at jeg vil kontakte politiet om han ikke vil gjøre det, noe han oppfordrer meg til å faktisk gjøre, så jeg gjør det.

Etter å ha snakket med politiet, får jeg vite at de ikke har "ressurser" nok til å komme å flytte bilen, så jeg måtte nesten vente til hun ble ferdig. Jeg ber dem om å vennligst ringe henne, å fortelle henne å lære seg folkeskikk, og det skulle de gjerne gjøre.

Jeg sitter da, inne i bilen, sliten etter en lang dag på jobb, og klokken går bare saktere og saktere mot ni, jeg ser fremdeles ikke at det står noe "privat" skilt. Mens jeg sitter å venter, kjører to politibiler forbi, og stopper å ser på en annen bil knapt 50meter unna som har stått der i en mnd, med knust front. De står der å prater litt, og setter seg i bilen å kjører. "Ressursene" som de kunne brukt på å få personen til å flytte bilen sin, ble altså brukt på å se på en knust front på en bil i 10minutter. Politiet i Kr.Sund på sitt beste?



Endelig blir klokken ni, og han kommer ut, og med hyssing, og et A4 ark i hånden, hvor det står "privat" og henger på gjerdet. Han sier bare til meg "sånn, så vet du det til neste gang, hehe!"

En time tok en sak som ikke skulle ha skjedd en gang. Jeg kjente at jeg var i fyr og flamme i hodet, at voksene mennesker kan bare være så...
Hva ville du ha gjort i samme situasjon, har du opplevd noe lignende?

Voksen

Må man bli voksen? Eller kan man være evig ung, slik som de synger om i sangen?
Jeg føler nok en gang at livet bare går alt for fort, selv om det er bare gått noen år, føler jeg som det har gått 2-3dager.

Jeg ser meg i speilet, og spør meg selv om hva jeg skal bli når jeg blir stor, for jeg har fremdeles ikke funnet ut det. Er det for sent? Jeg blir hele 20år i september, og føler at jeg ikke har noe på stell. Altså, jeg bor jo for meg selv, har bil, og jobb, har venner og familie og alt det der.
Men, jeg ser på hva alle andre har...mange av de går fremdeles skole, og skal få seg kjempebra jobb snart, har samboer, noen har tilogmed barn...

Jeg føler, at jeg på en måte har sluttet å vokse, for i hodet mitt så er jeg fremdeles bare 16år gammel, og har hele livet forran meg på en måte. For jeg har ingen planer om å stifte familie, og få barn og flytte til en annen by og dra på forretningsreiser, jeg er bare ikke helt der enda.
Er det dumt av meg å tenke slik? For jeg klarer liksom ikke finne noen andre på min alder som har det likedan. Kan hende jeg bare er blind og ikke ser dere, men jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg hadde visst hvordan livet mitt kommer til å utvikle seg...

Kanskje jeg bare tar ting for gitt, jeg vet ikke. Dagene går liksom så altfor altfor fort, og jeg tar ikke de sjansene i livet som jeg en gang gjorde. Jeg føler meg vel trygg slik som jeg har det akkurat nå, men det er liksom ikke noe spenning. Hva skjedde med drømmene om å reise verden rundt, treffe mange nye og flotte mennesker, å leve livet fullt ut?

Folk får synes hva de vil om meg, og hva jeg gjør, for i hodet mitt, så er jeg fremdeles bare 16år, jeg ler av ting andre syns er barnslig. Jeg spiller x-box, og ser harry potter på kino. Mye av det jeg gjør klassifiseres ikke akkurat som "voksenliv", men jeg trives med det.
Er det helt teit av meg å tenke slik? Eller er det flere som har det sånn?

1292km senere

Så er jeg hjemme igjen. Tilbrakt mesteparten av ferien på veien føles det ut som, men har jo kosa meg tross alt.

Dro til Trondheim forrige søndag og var sammen med Mariann på mandagen, og dro videre til pappa og søskene mine på elverum på tirsdagen.

Har stort sett vært heldig med været vil jeg påstå. Har stort sett vært utendørs og spillt tennis og gått mye rundt omkring i Elverum, tok tilogmed en liten rånerrunde, og det var fler rånere i elverum enn jeg hadde forestilt meg.


Har ikke vært hos pappa på 2-3år og de har på den tiden rukket å blitt 2flere personer i et nytt hus de har skaffet seg. Utrolig koselig å kunne være med søskene mine og pappa, synd det blir så alt for sjeldent.

Pappa spurte meg om jeg ville være fadder på den nye lillebroren min, noe jeg selvfølgelig takket ja til, så vi får håpe det blir en ny tur nedover iløpet av høsten også.

Den siste dagen jeg var der dro vi på premieren på Harry potter, og jeg må ærlig si at det er sant at "filmen var bra, men boka var bedre".

Ferie

Min tur til å ha ferie. Setter meg i bilen i morgen å kjører. Blir borte en ukes tid, kommer vel med et innlegg når jeg kommer tilbake.
God sommer alle sammen!

Ute på farten

Ja, som overskriften sier, så har jeg vært en del på farten siste tiden. Mye på jobb, og mye annet på fritiden. Pappa og familen har vært her siste uka, og jeg har tilbringt mesteparten av tiden til dem. Jeg har fått en lillebror igjen, noe som jeg selvfølgelig synes er stas, men har blitt litt vant til at det kommer nye unger hele tia.

(Elias?)

Enda ikke bestemt navn til han, men ser ut som det blir Elias.
Aurora (minste lillesøstra mi) er blitt stor og kjempeflink til å snakke, helt utrolig så hun har vokst siste halve året. Hun visste tilogmed navnet mitt, da hun så meg.
Legger ut en film av hvor flink hun er til å synge og danse, så utrolig sjarmis hun er altså.


Ellers har jeg vært mye sammen med Ollies, vi har spillt en del fallout 3, men har også fisket en del. Satt til langt på natt under Omsundbrua å fiska makrell. Og i dag dro vi og Kristin til....det store vannet på Frei. Vollvannet? Uansett, det ble en stor bomtur, men turen i seg selv var jo ganske koselig. Vi fikk 0fisk, noe av grunnen til det er vel at vi fiska med saltvannsutstyr i ferskvann...

Her er fisken JEG fikk under omsundbrua natt til i går:


I morgen er det nattåpent på senteret, og jeg både gruer å gleder meg. Gruer meg til å få vondt i hjertet, noe jeg har lagt merke til at for det meste kommer under stress. Noe jeg ikke synes er så kult, med tanke på at jeg tidligere var servitør, og fikset stress svært bra. Menmen, skal bli morsomt uansett.
Så får jeg blogge om noe interessant en annen dag og.
Tar foresten forbehold om enkelte skriveleifer, noe som skyldes av at jeg er ekstremt sliten å trett.