Jeg føler nok en gang at livet bare går alt for fort, selv om det er bare gått noen år, føler jeg som det har gått 2-3dager.
Jeg ser meg i speilet, og spør meg selv om hva jeg skal bli når jeg blir stor, for jeg har fremdeles ikke funnet ut det. Er det for sent? Jeg blir hele 20år i september, og føler at jeg ikke har noe på stell. Altså, jeg bor jo for meg selv, har bil, og jobb, har venner og familie og alt det der.
Men, jeg ser på hva alle andre har...mange av de går fremdeles skole, og skal få seg kjempebra jobb snart, har samboer, noen har tilogmed barn...
Jeg føler, at jeg på en måte har sluttet å vokse, for i hodet mitt så er jeg fremdeles bare 16år gammel, og har hele livet forran meg på en måte. For jeg har ingen planer om å stifte familie, og få barn og flytte til en annen by og dra på forretningsreiser, jeg er bare ikke helt der enda.
Er det dumt av meg å tenke slik? For jeg klarer liksom ikke finne noen andre på min alder som har det likedan. Kan hende jeg bare er blind og ikke ser dere, men jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg hadde visst hvordan livet mitt kommer til å utvikle seg...
Kanskje jeg bare tar ting for gitt, jeg vet ikke. Dagene går liksom så altfor altfor fort, og jeg tar ikke de sjansene i livet som jeg en gang gjorde. Jeg føler meg vel trygg slik som jeg har det akkurat nå, men det er liksom ikke noe spenning. Hva skjedde med drømmene om å reise verden rundt, treffe mange nye og flotte mennesker, å leve livet fullt ut?
Folk får synes hva de vil om meg, og hva jeg gjør, for i hodet mitt, så er jeg fremdeles bare 16år, jeg ler av ting andre syns er barnslig. Jeg spiller x-box, og ser harry potter på kino. Mye av det jeg gjør klassifiseres ikke akkurat som "voksenliv", men jeg trives med det.
Er det helt teit av meg å tenke slik? Eller er det flere som har det sånn?
1 kommentar:
" Å bli gammel er obligatorisk, å bli voksen er valgfritt" sies det:))
Klem
Legg inn en kommentar