Andre dagen ble ikke like bra som den første, men det er nok mest min egen skyld, og mine egne tanker. Savnet trodde jeg ikke ville bli så stort, men jeg tok visst feil. Jeg klarer nok en gang ikke å fungere rundt vennene mine, jeg tenker, tenker og tenker, på hva som kunne blitt, og på hvordan ting ville vært hvis ting hadde gått min vei for en gangs skyld. Men som vanlig, havner jeg i skyggen, forlatt og alene.
Jeg skulle bare ønske jeg hadde gått fram på andre måter enn jeg gjør, jeg dummer meg ut HVER gang, ellers blir det bare drama. Det er vel kun de dette gjelder som vil forstå dette, men det er vel kanskje akkurat derfor jeg skriver det. Det er kanskje syt, men det er nødvendig syt fra min side. Uansett, håper dagen i morgen vil bli litt bedre enn denne.
Skal ikke mye til for å si det sånn..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar