Dagene her på TC har vel forsåvidt vært greie de, kosli å ha hele gjengen samlet rundt seg og ledd og hatt det morsomt.
Men som sagt, huet er ikke med meg lenger, jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre ting lenger, jeg aner ikke hvordan jeg skal si ting lenger. Jeg føler at uansett hva jeg fåretar meg blir det feil uansett, og på toppen av det hele, er jeg småforelska.
Men hva hjelper det? Det har jeg allerede klart å ødelagt for en stund siden, men tankene kommer fremdeles, hele dagen, hele tiden. Det hender seg det kommer pauser, men da må det være noe svært spesielt.
Jeg håper virkelig ting går mot det gode snart, så vi får slutt på disse "emo" innleggene, og isedenfor begynne å blogge om ting som faktisk bryr andre, og ikke bare min egen syt.
Vel, jeg skal slutte å lage kvalm nå, og si jeg ordner bildene fra TC på bloggen senere en dag.
C u
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar